Hehej, alla ihopa! I dag har jeg begynt å merke på kroppen at den begynner å bli syk, i form av slapp kropp, tungt hode og en svak hodepine gjennom hele dagen. Jeg har også fått munnsår MIDT på overleppen så det ser ut som jeg har failet med en liten flekk med botox. Very funny. Jeg tok meg derfor friheten til å pleie meg selv med litt søvn isted, noe kroppen min virkelig trenger. Jeg er jo også selvfølgelig myggmat, så jeg kan allerede telle 4 myggstikk, 2 av dem som har hovnet opp og vært der siden søndag. Lucky.
Uansett! Jeg har sånn svært behov for en ny kjole, og der er ikke nelly min beste venn, men bikbok.com! Jeg er ingen netthandler, så det å kunne gå inn i en butikk og prøve noe før man kjøper det er for meg helt herlig. Selvom bikbok har masse søte kjoler, plukket jeg ut to favoritter jeg vingler mellom å kjøpe... (hvis de har i butikk!)
I dag er Teodor sin bursdagsdag og med tanke på at jeg har bloggfri-mandag, så blir det et Teodor-innlegg. Stalker #1! I dag ble altså Teodor 17 og med det fortjener han verdens beste bursdagssang:
jeg vil dusje i en foss, som blandes med salte tårer og nakne kropper mot naturen. jeg vil ha gåsehud, stive brystvorter og jeg vil være helt alene. og jeg vil ikke være redd. jeg vil at huldrekallen skal komme å ta meg, forføre meg til fjellet. bergta meg med hjertet og sjel, aldri la meg gå. jeg vil gråte ekte tårer, og løpe naken i snøen, bort, bort.
jeg vil løpe til jeg blør under føttene, løpe, falle, løpe igjen, falle på snøens skare. jeg vil at vinden skal rive i håret mitt, og at trærne skal ta meg i mot med grener og skrubbsår, når jeg løper inn i skogen. ikke kan jeg se skogen for bare trær, og aldri vil jeg blåse ut lyset heller. jeg vil fly med vinger gjennom måneskinn.
jeg vil stå ute i regnet i en nydelig sommerkjole. jeg vil være pyntet til vårball, og jeg vil ha maskara rennende nedover kinnene. jeg vil se opp mot himmelen og gråte lenge, lenge uten å få hodepine. og jeg vil at konstantine skal spille i bakgrunnen. høyt, og lenge. helt alene. så vil jeg falle sammen av maktesløshet og uskyld.
og da skal jeg holde bamsen min hardt i armene, aldri slippe. for huldrekallen har lokket meg med øynene sine, skal tro om de glitrer av måneskinn?
Hei! Nå har jeg akkurat vært på kottet og hentet den fine soveposen med jakken min i seg. Jeg leser stadig på facebookstatuser at folk gleder seg til vinteren fordi da kan de stå på ski/snowboard osv. Jeg gleder meg til vinteren jeg også, men det er bare fordi da kan jeg bruke vinterjakken min! Så nå som den er pakket opp og canada goose står høyt på listen over hva som SKAL handles inn til vinteren, så kan snøen bare dale og gradene bare synke. I'm ready!
I Kristiansand er det noe som heter "Tall Ships Races" som pågår. Tall Ships Races er et internasjonalt arrangement med ungdom og for ungdom. Det er en årlig regatta for store og små seilskuter som arrangeres i ulike byer i Europa. Målet med regattaen er å fremme gode relasjoner mellom ungdom. Kilde:http://kristiansand.kommune.no/Administrasjon/Radmannens-stab1/Tall-Ships-Races/
I den forbindelse har mange barnehager i Kristiansand jobbet sammen for å lage "Small Ships Races" som var en liten attraksjon i dag. Tanten min er barneminister (ellernoe) og holdt tale og kusinen min på tre år sjøsatte en barkebåt. Det var så mange søte barkebåter som det sto hva det var på båten deres. For eksempel: lilla blomster. Jeg bare måtte ta noen bilder av de båtene, for jeg syntes de var så utrolig sjarmerende!
Jeg ryddet i klærne mine i går, ettersom det begynte å bli vanskelig å få lukket skuffene. Dermed endte det med at en del klær ble kastet, en del ble behold og en del endte opp i en haug hvor jeg ikke helt visste om jeg skulle beholde dem eller ikke. Hjelp!
Det som er så sykt dumt med denne buksen ser at den er så "baggy" nederst og da må jeg ha strikker for hvis jeg skal brette den opp må jeg brette den helt opp til kneet omtrent...
På lillehammer har vi mange vakre, pene og flotte jentebloggere! To av lillehammers topp-bloggere er nå plukket ut i blogg-duell! Selv er det umulig for meg å velge, for jeg kjenner begge jentene og synes de er superkoselige begge to :-)
Herregud som jeg elsker ipoden min. Jeg har den virkelig med meg overalt (har faktisk med meg to stykker, overalt) og nå som den er piffet opp i rosa elsker jeg den enda mer! Desverre har noen av de "stenene" falt av på fremsiden, men pytt pytt. Nei, jeg har ikke sittet å tatt på en og en, for hvis du stikker innom din nærmeste "Accessorize" butikk, så får du kjøp slike til 45 kroner, som du bare klistrer på. Du får dem i forskjellige farger og til iPod 3g. Love love love!
Jeg har ikke ord for hvor mye jeg elsker den serien. Har snart sett alle sesongene, og selvom jeg er fryktelig lettskremt og redd for så og si alle skrekkfilmer (til og med jurassic park) så tvinger jeg meg gjennom episode etter episode, rett og slett fordi det er så genialt og de er så kjekke at det er fælt. De er helt geniale!
Personlig liker jeg Dean best, eller Jensen Ackles i virkeligheten. Han passer perfekt til rollen sin og alle de uttrykkene han har er helt unike. Men hva hadde vel supernatural vært uten engelen som er så nøytral til alt at han er morsom uten å vite at han er morsom?
Jeg hører seriøst på den hele tiden, og det beskriver meg så sykt godt. Helt utrolig å høre sanger som setter ord på følelser og ting du gjør, som du ikke klarer å sette ord på selv. Forresten så vet jeg at filmen er dritstygg, men bare hør på den og les teksten, så skjønner du kanskje hvorfor jeg liker den.
Til jul fikk jeg et fantatiskt par med hunterstøvler, som jeg bruker med stolthet hver gang jeg får muligheten. Desverre med hunter så får de et sånt hvitt lag av etter eller annet, og det er ikke veldig pent. Man kan velge å sitte å skrubbe det bort annenhver dag, eller du kan ta til innkjøp av en hunterstøvlerspray (avbildet lenger ned). Det gjorde jeg og jeg er storfornøyd!
støvlene blir da slik, og det ser litt... sjuskete ut vask det bort med en fuktig klut til du blir fornøyd spray støvlene med denne jevn det utover med en ren, tørr klut, snu kluten ofte og så lar du det tørke, og da blir de blanke og fine!
ååh, ja. I morgen er det meldt regn, og jeg skal bruke støvlene mine, for jeg skal på skolen! Gleder meg faktisk :-) har du hunterstøvler?
Jeg skal feire bursdagen min etterpå med masse jenter (+henning) og derfor trenger jeg hjelp av dere til å finne ut hvilken kjole jeg skal ha på meg! Liker begge to like godt, så umulig for meg å velge. Jeg skal jo selvfølgelig piffe det opp med sko og tilbehør og en annen hårfrisyre, men er fremdeles like rådvill.
Sto opp for en times tid siden, og har dyttet i meg noe mat og litt pepsi max (love) og checked in on blogg.no. Etter å ha lest vennelistens nyeste oppdateringer, kom jeg over disse:
og jeg bare dør inni meg, jeg digger det! Herrejesus, folk må virkelig ha enda mindre liv enn det jeg har når de finner på sånt. Det er utrolig gøy da, men allikevel... DØR.
Jeg gjorde som det står på pakken; jeg dyppet i melk og jeg tygget. I den røde pakken er det kjeks med lys kjeks og mørkt sjokoladefyll, og helt ærlig så tror jeg kanskje aldri har smakt noe så kvalmt. Det var unødvendige kalorier, det! Jeg har igrunn aldri vært så stor fan av mørk sjokoladekjeks, og ble ikke akkurat mer fan etter å ha smakt disse. Ugh, anbefaler ikke!
Beklager fraværet i dag, våknet i totiden og da hadde jeg fryktelig dårlig tid for jeg skulle dusje og ordne meg før klokken tre. Det bar rett til Ragnhild, for vi skulle på trafikalt grunnkurs, og nok en gang så overlevde jeg. Fantastisk!
Liker du dots? Rød eller blå? <3 en kvalm Marie Svardal
I morgen er det jentekveld hos ei venninne, og vi skal pynte oss. Jeg er litt usikker på hvilken kjole jeg skal bruke, hjelp! Og ja, jeg er fullstendig klar over at jeg er like hvit som veggen bak meg men det skal jeg faktisk gjøre noe med akkurat NÅ, for nå skal jeg dusje og få mamma til å spraye meg med shadowtan -spraytanting. åsååm...
men ja; hvilken kjole ville du brukt? <3 en usikker Marie Svardal
Åh, moro med tre like bilder? Ja. Fikk denne lekkerbisken tilsendt i posten, og jeg gleder meg sykt til å teste ut hjemme! Frisøren anbefalte meg denne til mitt fantastisk slitte hår, så da anbefaler jeg den til dere. Etter frisøren gjorde det på håret mitt, så var tufsene på hodet mitt myke og deilige og luktet godt! Skal bli spennende å se om den funker, så kanskje det blir litt liv i håret mitt igjen. Den koster 179 kr på NIKITA (ellernoe?) på strandtorget og sikkert alle andre nikitasalonger rundt omkring i landet og heter Wella SP repair mask. Selv bestilte jeg den på blivakker.no, og den kom to dager etterpå. LIKER!
ja, osv. det er så utrolig mye bra fra 90-tallet, jeg har så mange flere på lager! Jeg la til noen spotifylinker, óg, for de som har spotify (hvis ikke er det jammen på tide!). ATM er jeg hos papi i Askim, så har ingen bilder og sånt her. Jeg kan godt blogge, men da blir det bildefritt.
Forøvrig har jeg tenkt til å endre litt på designet. skaffe meg ny header osv etter helgen. Dét liker vi! liker du 90-talls-musikk eller foretrekker du et annet tiår?
husk spørsmålsrunden her! avsluttes før vinterferien! og ja, spørsmålene blir besvart på videoblogg. vær litt kreative, folkens!
NAM! La oss bare si det sånn at de ble borte på en-to-tre, for både mamma og Mathea elsket dem. De mørke er mørke fordi jeg lagde litt mørk deig óg, som jeg "pyntet" de lyse med. Bare tilsett litt kakaopulver, enkelt og greit : -) liker vi?
gjett hvor de er fra... GLEE! Ah, jeg bare digger Glee, det er så utrolig kult. Det er faktisk ganske mye bra på tv for dagen, når jeg tenker meg om, men drit i det! Glee er bare helt awesome, jeg digger det så heftig. Musikal-show-opplegg, liksom. Har ikke ord!
Nå sitter jeg i sengen min, lettere utslitt uten å riktig vite hvorfor. Kan det ha noe med å gjøre at jeg ikke får sove om natten, våkner, aldri sovner osv? Neeei, det kan jeg aldri tenke meg. Uansett så er jeg trøtt. Og litt utslitt, og jeg gruer meg til norskprøve i morgen. Jeg er lei av alt - spesielt musikken min - for tiden og derfor driver jeg å googler etter sanger jeg kan få litt dilla på frem til jul. Noen tips?
,,kom,, sier jeg og rekker frem en hånd. det skal ikke mye til å hjelpe noe hjelpeløst
Jeg smiler og ler, selvsagt gjør jeg det. Hvorfor skulle jeg ikke? Jeg har da ingen grunn til å sitte rolig å klage over alt jeg ikke har, når jeg har så mye som betyr noe! Når jeg har så mye fantastisk jeg ikke tenker over at jeg har, jeg burde da ikke være altfor opptatt med å tenke over det jeg ikke trenger. For helt ærlig, jeg trenger ikke klær fra nyeste mote som koster mer enn mye. Jeg har jo så mye annet jeg også faktisk ikke trenger. Som tre, fire bukser jeg ikke kan bruke fordi de ikke er på moten, eller fem, seks gensere jeg ikke kan bruke fordi venninnen min syntes de er stygge. Jeg kan jo heller ikke kaste dem, for jeg kommer sikkert til å bruke dem en eller annen gang. Det er iallefall det jeg sier til meg selv når jeg ser den bruke plass i det altfor stappede klesskapet mitt. Det er fullt av klær jeg en gang fortalte meg selv at jeg trengte for å overleve. Og etter å ha mast og survet til foreldrene mine fikk jeg den. Det skulle ikke mer til enn som så. Og nå bruker jeg det ikke en gang, det er jo direkte stygt. Så skapet mitt er fullt av klær jeg ikke bruker, men en eller annen gang - aldri - kommer til å bruke. Så jeg orker ikke sitte å bruke mer energi på å klage over alt jeg ikke har, når jeg er sikker på at det finnes over hundretusen mennesker som ville gitt så å si livet sitt for å få en hundredel av hva jeg har og ikke tenker over. Faktisk, så er jeg utrolig heldig med hva jeg har og hvor jeg er født. Så jeg smiler og ler, selvsagt gjør jeg det. Hvorfor skulle jeg ikke?
Jeg prøvde å se på alt annet enn deg. Jeg ville ikke se på fjeset ditt, ikke de nydelige øynene, ikke de hvite tennene dine, ikke de røde rosene du hadde i kinnene. Det var kaldt ute, og jeg frøs helt inn til hjertet. Du prøvde å få blikkontakt med meg, det hadde du prøvd å få lenge. Men jeg ville ikke se på deg, jeg ville ikke høre alle de teite unnskyldningene. Alt sammen var bare bullshit, alt du noengang hadde sagt og gjort bare hadde vært bull. Hvis jeg så på deg ville du se tårene i øynene mine, du ville se hvor hardt jeg bet meg i leppen for ikke å gråte. Neglene mine presset seg hardt inn i håndflaten, det var like før det lagde hull på huden. Den pinlige stillheten hadde vart en god stund, og du skrapet i bakken med foten din. Litt forlegent, litt ydmykt og angerfullt. Hadde du forstått hva du hadde gjort?
Det var like kaldt for meg som for deg, og du rørte litt forsiktig på deg for å ikke fryse fast. Du prøvde fremdeles å få blikkontakt, men jeg hadde festet blikket på den grå himmelen over oss. Nesen min rant og jeg snufset. Kunne se i øyekroken at du reagerte på at jeg lagde lyd i det hele tatt. Du skvatt litt, bare. Jeg kunne fremdeles se deg i øyekroken, så jeg så når du åpnet kjeften for å si noe og lukket den igjen før du bet deg hardt i underleppen. Jeg lukket øynene. ,,Jeg beklager, jeg tenkte ikke. Det er ikke noe jeg ikke ville gjort for å få ta det tilbake. Jeg savner deg, har vært så utrolig dum!" Jeg hadde fremdeles lukkede øyne, kjente tårene presse på bak øyelokket. Neglene presset hardere og det gjorde så utrolig vondt. Både i sjelen, i hjertet og i hendene. Det rant varmt nedover fingrene mine, men jeg sluttet fremdeles ikke å presse. Angret du virkelig?
Jeg hadde ikke åpnet øynene. Ville ikke. Rettet hodet nedover, fremdeles med uåpnede øyne. Jeg kunne høre deg ta et skritt nærmere meg, jeg kunne høre når boblejakken din lagde lyd da du rekte hånden din fremover for å ta min. Jeg lot det skje, og du kjente blodet i håndflaten min. Jeg visste - uten å se - hva slags ansiktsutrykk du hadde akkurat da. Et skeptisk utrykk, med øyne som angret. Øyne av sorg. Det sved i hjertet mitt, hvorfor sa jeg ikke bare unnskyld for det jeg hadde gjort? Jeg vet hvorfor. Jeg kunne ikke si unnskyld, for jeg hadde ikke gjort noe. Jeg hadde bare tatt på meg skylden for dine feil. Det er ikke rett, på en måte ville jeg at du skulle lide på samme måte som jeg hadde gjort. Var jeg ond?
Ikke pokker om jeg skulle stå å holde hender meg deg som om ingenting hadde skjedd. Jeg åpnet øynene og så på bakken. Det var blod der. Ikke mye, men nok til at man så at det var vondt å miste det. Du rykket litt tilbake da jeg rev hånden min ut av din, og tok et sint skritt bakover. Du så på meg, prøvde å få blikkontakt igjen. Jeg hadde ikke telling på hvor mange ganger du hadde sagt ,,Du, se på meg daa..." nå. Mer enn nok, nok til at jeg snart ble så sint at jeg slo til det pene ansiktet ditt. Men det ville jeg aldri gjort, for jeg liker ikke vold. Selvom du fadermeg hadde fortjent juling, eller hvertfall en alvorsprat i hvordan å oppføre seg ovenfor andre.
Du hadde dyttet meg unna når jeg trengte deg mest. Du hadde sluttet å snakke med meg, du hadde fått noen andre til å si at det var over, at JEG hadde forandret meg. Det var jo du som hadde gitt blanke, det var du som ikke ville se meg mer. Du som hadde ignorert alle forsøk på å snakke med deg. Jeg hadde sendt meldinger, sendt mail, ringt deg og tilogmed sendt en brev i posten! Og du hadde ignorert det, fortalt det til alle vennene dine om hvor tragisk og dum jeg var. Hvor lett jeg var å få til seng, hvor lett det var å overtale meg til ting. Det var sikkert kjempemorsomt for deg å vite at jeg fikk høre fra nesten alle at jeg var horete og laus og dårlig i sengen.
,,Du får ikke gjøre dette mot meg!" sa jeg frustrert og så rett på deg. Rett inn i øynene dine, ga blanke om du så tårene som hadde rent nedover kinnene mine, ga blanke i om du fortalte det til alle kompisene dine. Du skvatt av at jeg så rett på deg, men du sa ingenting. ,,Du kan ikke bare dytte meg unna som om ingenting har skjedd og deretter forvente at jeg vil ha deg tilbake etterpå! Du såret meg, helt inn hit." Jeg pekte på brystet mitt og fortsatte: "Jeg vil bare ikke la deg gjøre det. Bevis at du angrer, for jeg tror ikke på de falske unnskyldningene dine. Gi meg noe å tro på." Og med de ordene snudde jeg og gikk. Jeg merket at du holdt øye med meg, helt til jeg snudde rundt en sving og du ikke kunne se meg mer. Kjente jeg deg rett ville du bli stående en stund til for å vente og se om meg kom tilbake igjen. Og når du skjønte at det gjorde jeg ikke, så ville du putte hendene tomt i lommen og se på skoene dine mens du skrapet bittert i bakken før du gikk sakte og usikkert hjemover.
- at man burde skrive ned det man tenker, så man kan minnes det en gang.
jeg sitter å ser på jordbær med sukker og vaniljesaus på. jeg løfter ett opp med skjeen min og heller den litt mot siden så jordbæret sakte og seigt faller ned og plasker i vaniljesausen. jeg har ikke lyst på jordbær, jeg kjenner at hvis jeg bare putter det i munnen føler jeg at jeg legger på meg to tonn. jeg gjør det allikevel. putter bæret inn i munnen, mener jeg. det er rart stolen ikke knekker under meg. æsj, jeg har lyst til å kaste opp. det er det tredje bæret jeg spiser med akkurat den samme følelsen og det er sikkert tjue igjen. sikkert enda flere også. igjen legger jeg ett på skjeen og lar det gli ned til et plask.
