Marie Svardal

20 februar, 22:48 - 127

I dag er det Presidents day i Amerika, noe som tilsvarer skolefri for oss high school elever i Ellwood City. Ikke at noen av dere nordmenn missunner meg stort for det, ettersom dere har en vinterfeire å se frem til. Jeg brukte dagen på å gjøre noe jeg har prøvd å prioritere lenge, nemlig spadag. Det var så utrolig godt å kunne sove så lenge jeg ønsket (selvom det for en gangs skyld ikke var lenger enn til 9-tiden) i min egen seng etter å ha vært borte i helgen, og deretter ta et deilig bad, høre på fin musikk og kure hår og ansikt i en times tid. Nå er jeg klar til å starte en ny uke med litt mer stress en vanlig. Mer om det senere!

Etter min fysiske spabehandling, begynte jeg på min psykiske "spa"behandling: jeg begynte å rydde. Dette er ikke noe som vanligvis roer meg ned, men i dag fant jeg det utrolig avslappende og deilig. Jeg har til og med bakt boller i dag! Herregud, hva er det som har skjedd med meg? Det må være noe rart i vannet her... 

PS: til dere i familien *kremt, Marte* som vet hvordan mine erfaringer med gjærbakst har gått tidligere, så hevet deigen seg 2/3 etter 3 timer og det ferdige resultatet er ikke så allerverst. Ikke noe mamma-bakst, men øvelse gjør mester!

138

Her om dagen fant jeg ut om den nye grandiosa nacho pizza. Hvorfor velger stabburet å produsere en pizza jeg faktisk kan like, det året jeg ikke er hjemme til å smake den? Nå ligger nacho pizza på listen over mat jeg skal spise når jeg kommer hjem, og jeg gleder meg. Er den god? Jeg slenger med to bilder som illustrerer meg akkurat nå:

Det eneste jeg har å meddele er at jeg liker skolen veldig godt, at DC-tur nummer 1 er i boks og at jeg er veldig lite kreativ om dagen. Nå lyver jeg litt, for jeg er ikke bare veldig lite kreativ OM DAGEN, jeg er lite kreativ om natten, og jeg har generelt aldri vært så veldig kreativ i det hele tatt. Jeg har åpnet blogg.no og logget inn med min fantastiske 2007-hotmailadresse og jeg er liksom veldig klar og motivert for dette blogg-konseptet, men så bare... oi. Må man liksom komme på noe smart å si også? Åja... Det er det liksom litt verre med. Dere burde mase litt mer, for da får jeg faktisk ut fingern. OK, ha det.

Nedtellingen har startet. 26 juni forlater jeg Amerika. Jeg fikk brevet i posten for noen dager siden, og selvom jeg ikke har ord for hvor mye jeg gleder meg til å sette føttene mine på norsk jord igjen, ble jeg overrasket over den snikende følelsen av en kommende sorg. Å forlate familien i Norge er én ting, du vet jo når du ser dem igjen. Å forlate det som har blitt en familie i Amerika er noe helt annet. Jeg aner jo ikke når jeg kommer til å se dem igjen. Jeg klarer virkelig ikke å forestille meg et farvel.

Men før flyet letter fra Amerikans grunn, skal jeg blant annet til Washington DC to ganger, jeg skal fylle 18 (!!!) og jeg skal fullføre et år på Amerikansk High School. Gleder meg til å kaste graduation-hatten i været før jeg skilles med kjente fjes jeg ser hver dag, men egentlig aldri snakker med. 

Grunnen til at jeg ikke gidder å blogge er rett og slett fordi jeg aldri bilr fornøyd med bilder jeg tar av meg selv (selvopptatt, neinei) og drasser sjelden med meg speilrefleksen. Hvis dere klarer å nøye dere med iphone bilder og photobooth skal nok ikke kvantitet blir noe problem på bloggen - kvalitet derimot kan det fortsatt klages på. 

Nå logget jeg meg inn på blogg.no for å klage litt til dere. Klage litt om hvordan jeg blir gæren av å ikke ha en header og et elendig design, hvor gæren jeg blir av... ja, det var egentlig det jeg hadde å klage på. I natt ble jeg akutt syk og da savnet jeg mamma en del, men nå er jeg helt fin igjen. Jeg har fri fra skolen i morgen og på fredag er det halfday-friday! Vi har jo ingen vinterferie, så det skal jo gå i ett sett frem til påskeferie. Blir sliten bare av å tenke på det...

Dette skulle jo bli et interessant innlegg om livet mitt i USA, men jeg har hverken noe nytt eller spennende å komme med. Jeg har vært her i 150 dager og det er 137 dager igjen til graduation! Andre semester er over på tirsdag og det betyr to nye klasser på skolen! Første og andre periode blir byttet ut og jeg får nå en Holocaust-class og intro macs. Jeg liker hvordan du kan bytte klassene dine i USA!  Uansett, jeg skal ikke love noe, men jeg skal prøve å blogge litt oftere. Hehe, for det har jeg jo ikke sagt så mange ganger før :)

Nå skal jeg forhåndsskrive et innlegg om selvmord (av alle ting) som jeg skal poste den kommende uken! Noe annet dere vil lese om?

Nå som jeg endelig har begynt å bli vant til å skrive 2011, må jeg nå begynne å skrive 2012. Året hvor verden tydeligvis skal gå under. Det er nå vi skal lage nyttårsforsetter vi håper at vi skal klare, som 90% av oss ikke klarer å gjennomføre. Vi ser på årskifter som nye sjanser, men du trenger ikke et nytt år for å starte på nytt. Jeg må innrømme at det faktum at det er et nytt år er ganske motiverende, men istedenfor nyttårsforsetter har jeg bestemt meg for å forandre en del holdninger jeg har.

- Bli fornøyd
Jeg må slutte å stresse over den ene ekstra kiloen her og der og hva folk syntes om ditt og datt. Så lenge jeg klarer å bli fornøyd med meg selv, så skjønner jeg ikke hvorfor jeg skal bry meg om hva andre syntes. Jeg skjønner heller ikke hvorfor andre mennesker bryr seg om mine feil, så lenge de slipper å leve livet mitt er vel alt bra? Hvis jeg virkelig er så misfornøyd med en spesiell ting, så er det bare jeg som kan endre det - jeg skal derfor prøve å bruke energien jeg bruker på å være misfornøyd, på å endre det jeg er misfornøyd med.

- Slappe av
Jeg er ikke verdens beste på gjøre ting jeg gjerne vil gjøre. Jeg er ikke av de som drar på fest langt unna, med mindre jeg vet 100% sikkert hvordan jeg kommer meg hjem. Jeg liker å vite hva som skjer når og hvordan for å i det hele tatt kunne slappe av rundt det, og jeg tror jeg går glipp av en del på grunn av det. Jeg er også livredd for å gjøre noe litt galt i frykt for å bli tatt og bli kjeftet på. Seriøst? Av og til blir jeg oppgitt av meg selv. Dette året skal jeg ta litt sjanser uten å tenke altfor mye på konsekvensene og hva andre mener om det jeg gjør.

- Sette pris på
Det er så mye jeg ikke har satt pris på, som jeg nå gleder meg til å sette pris på. Jeg er ganske sikker på at når jeg kommer hjem, så er det ting her som jeg skulle ønske jeg satte mer pris på i ettertid, men akkurat nå vet jeg ikke hva det skulle være. Jeg må virkelig innse hvor fantastisk heldig jeg er, ettersom problemene mine mer eller mindre bare består av luksusproblemer og ikke hardcore jævlige problemer. Jeg har venner som savner meg og som kommer til å savne meg, jeg har 2 fantastiske familier, jeg har fått 3 nye søsken og har en kjæreste som forsatt er sammen med meg selvom jeg er på andre siden av jorden. Livet mitt er helt fantastisk, og det må jeg lære meg å sette pris på!

Hva er dine nyttårsforsetter?

Ikke spør meg hvorfor halve hodet er kuttet av, det er sånn jeg liker det. Videoen er egentlig laget for å teste imovie, så det har ingen mening. Så er du advart!

Ja/nei til videoblogg?

For ett år siden sto jeg på badet, pyntet meg og kjente det krible i magen av spenningen av hva som ligger under treet. Jeg var i nærheten av mamma, Marte og lillesøster Mathea, noe jeg nå vet at jeg tok litt forgitt. NÅ ligger jeg fortsatt i sengen, klokken er snart 10 og det er ingenting jeg kjenner at jeg gleder meg til i dag. Eller i morgen... Jeg ser at det står 24 desember på telefonen og at advendtskalenderen min er tom, men jeg kjenner ingenting. For meg er det viktig å være med familie i dag. Det er så utrolig rart at de ikke er her med meg. Men herregud, misforstå meg rett! Jeg er utrolig heldig som får være med vertsfamilien min som jeg har blitt så glad i. For alt jeg vet kommer jeg aldri til å feire jul med dem igjen! Får bare håpe at verden ikke går under 21 desember neste år, for da får jeg aldri feire jul med familien MIN igjen. 

Innen de neste 72 timene kommer jeg til å finne ut hva som menes med amerikansk jul, og det er jo også noe jeg gleder meg til! Bakte oreokake til vfamilien i går og gleder meg til å spise all julebaksten til vmor. Gruer meg enormt til middag, med skinke og sånt. Jeg er jo helt utrolig kresen, så julemiddag i Norge for meg er som regel tacorester eller grandiosa (noe jeg ikke har noe som helst problem med!). Sånn sett er jeg jo kanskje heldig, så jeg slipper å savne (ekkel) ribbe eller (grusomme) medisterpølser. Æsj.

Bilder fra i fjor. Ser dem igjen om et halvt år <3

Jeg sto på rommet med mascarabørsten i hånden, munnen åpen i konsentrasjon og stivpyntet til julekonserten for skolen, når vertsfar kom inn på rommet og sa at alle måtte hjelpe han å bære en pakke ut fra bilen, fordi skulderen hans var vond og han kunne ikke bære den selv. Så da gikk alle 4 barna ut, og akkurat i det vmor åpner trunken på bilen ser vi to puppyeyes glane forvirret opp på oss. Åååh, ekstase! Vertsfamilien bestemte seg for å skaffe seg en valp til jul! Hvis dere har fulgt med, så vet dere at familien mistet den eldste hunden sin tidlig i høst og nå fyller de tomrommet med en søt, rottweiler guttevalp. Herregud, så myk og god! SOO FLUFFEEEYYY. 

Oppdretteren har navngitt ham Divo, men vertssøster har utrolig lyst til å kalle han Hugo. Selv liker jeg Divo utrolig godt. Hva syntes dere? Divo eller Hugo?

Tenkte å starte noe nytt her på bloggen. "Noe jeg savner" fra Norge og hverdagen jeg levde for et år siden. Ettersom jeg ofte føler at det er ting jeg ikke visste å sette pris på før, som jeg nå gleder meg enormt til å sette pris på når jeg kommer hjem.

Et vesen jeg savner så og si hver dag er katten min. For de av dere som ikke har husdyr er det sikkert vanskelig å forestille seg, men for dere som har et kjæledyr kan dere jo prøve å tenke dere å reise fra dem. Det er tungt og hardt å reise fra familie, venner og kjæreste når du er på utveksling, men du kan jo snakke med dem på skype eller facebook. Jeg savner å ha en pusekatt ved fotenden av sengen når jeg sover, savner hvordan hun alltid vil være med på do eller være på badet når jeg dusjer. Savner hvordan hun ikke liker noe som helst menneskemat bortsett fra tortillachips fra Maarud og divapersonligheten hennes. Er det noe jeg gleder meg til, er det å komme hjem for å grave ansiktet ned i pelsen hennes. Dele seng med en myk pelskledd pusekatt! I ♥ you, Tia

sminkeløs og fin hjemme i N♥rge!

Har du kjæledyr?

tycks?