Marie Svardal

I det siste har jeg fått en forkjærlighet for "verdensrom"-plagg. Om det er et lite print på en t-skjorte eller om det er deksel til iPhonen. Men her om dagen kom jeg over disse råkule tightsene mens jeg surfet rundt på nettbutikker og nå klarer jeg ikke glemme de. De er utrolig spesielle og enten så hater man de eller så elsker man de - og jeg faller til sistnevnte kategori: jeg elsker dem! Hvilket antrekk liker dere best? 1 eller 2? 

Hva syntes du? Dritstygge eller råkule?

mandag 16 april, 21:57 - 71

OK, hvor skal jeg begynne! Jeg slet med å sovne i går og våknet en times tid før vekkerklokken min ringte, superspent og smånervøs. Må vel innrømme at jeg gråt i et kvarters tid på badet, rett og slett fordi det er så rart å ha bursdag uten å ha mamma og lillesøster rundt meg, men med en så fantastisk vertsfamilie som jeg har, så har det gått ganske bra. Jeg tror faktisk jeg har spist nok kake og godteri for to uker fremover minst! Når Marie Svardal takker nei til et kakestykke til, da... Fikk også en hyggelig (og sjokkerende!) overraskelse i kor-timen min i dag. På fredag spurte en gutt i klassen min meg om jeg ville ha noe til bursdagen min, og da sa jeg at jeg ville ha "Reeses cups", og forventet da to reeses cups til 1 dollar, og tenkte egentlig ikke så mye over det etter det. MEN når jeg kom inn i klasserommet i dag, kom han bort med en stor pose fylt med skittles og reeses cups! Jeg fikk seriøst helt sjokk, for posen var tung og jeg snakker jo egentlig aldri med han, men herregud noe så søtt! Sarah (bestevenninen min) og jeg satt og halvgråt fordi vi var så rørt. Etter det gikk jeg til the guidance office fordi jeg ikke ville gå til mattetimen min, noe jeg burde gjort for der hadde mattelæreren min laget et "bilde" hvor hun hadde funnet ut hva "Happy Birthday" var på norsk OG hun hadde bakt brownies til meg! "I remembered you told me you liked them chewy, so I took them out early!" I sjette time hadde jeg favorittlæreren min som hadde BESTILT kake til 30 dollar, printet ut det norske flagget OG bestilt 4 pizzaer til hele klassen, så vi brukte hele timen på å spise. Jeg visste ikke at lærerene mine var så søte! Minner meg om at lærerene i Norge er relativt kjipe i forhold...

Legger ut bilde av hva jeg fikk av vertsfamilien i morgen, + posen jeg fikk av gutten i klassen! Hyggeligste niendeklassegutten jeg noensinne har møtt, hvertfall!

søndag 15 april, 22:35 - 72

I dag fyller jeg 18!!!! Klokken seks begynte spammingen av gratulasjoner på facebook, så teknisk sett er jeg 18 i Norge, men 17 i USA. Sykt rart å tenke på! Føler meg litt snytt for 18årsdagen min egentlig, for i Norge kan jeg jo nå lovlig kjøre bil og kjøpe alkohol, mens her kan jeg kjøpe røyk og lottokuponger, og jeg hverken røyker eller gambler så altfor mye, så å bli 18 er ikke så stort her borte. Da får jeg jo ikke feiret dagen min med fyll og fanteri som jeg hadde tenkt til for 3-4 år siden. Menmen... Helt ærlig syntes jeg ikke det er så veldig kult å kjøpe drikke osv på dagen din, så når de sjekker ID så bare: åja, du er 18 i dag du ja... du er kul. nei. 

Men vi snakkes, for nå skal jeg sove! Ønsk meg gratulerer med dagen :))) 

Må forresten innrømme at jeg er ganske nervøs for morgendagen og kjenner at det sikkert ikke skal mye til får jeg tyr til tårer. Det blir så rart å ha bursdag uten faste tradisjoner som frokost og pakker på sengen med bursdagssang. Gruer meg egentlig ganske mye :( hihi

lørdag 14 april, 23:58 - 73

I går dro Sarah, Tamra, Megan og jeg til Applebees for å spise middag i forbindelse med bursdagen min på mandag. Jeg hadde tenkt til å fortelle vertinnen vår at jeg hadde bursdag for å få gratis is, men i løpet av maten var det tre stykker som fikk sunget for seg, og da gadd jeg rett og slett ikke. Digger hvordan alle de ansatte må være med på å synge for de som feirer bursdagen sin. De står rundt bordet og synger og klapper og får alle i resturanten til å følge med. I Norge får man jo bare stjerneskudd :( I dag har jeg vært med Alexis og vennene hennes, men når de dro på filmkveld, ble jeg hjemme for å snakke med kjæresten min. Det er godt å tenke på at det "bare" er 73 dager til jeg møter han igjen! Men nå skal jeg sove, for jeg er utrolig sliten og jeg kjenner en hodepine komme snikende. Vi snakkes!

jeg og megan - dessert - jeg og Sarah

torsdag 12 april, 20:45 - 75

Det er et eller annet med tyskere og ønsket om å invadere andre land. Jeg føler at absolutt alle byer og steder har en eller annen tysk utvekslingsstudent, de er jo overalt. Det har vært en tysk utvekslingsstudent på skolen min hvert år og dette året er intet unntak. Desverre skjønner jeg ikke hva han sier... Det må jo være ganske kjipt for han - komme til USA og etter å ha vært her i snart 8 måneder, så skjønner folk fortsatt ikke hva han sier. Uansett da, så har tyskland et eller annet opplegg hvor elevene kan reise til Amerika i en måned bare for å se hvordan det er, og det er jo et kult system fordi nysgjerrige, men ikke fullt så modige sjeler der ute som bare vil se Amerika i en liten stund. Disse tyskerne har nå vært på skolen min i snart en måned, og jeg har snakket litt med niende klassingen som har en søt og hyggelig tyskerjente hjemme hos seg as we speak. Denne niendeklassingen har mast på meg helt siden jeg kom om at vi skal henge sammen og ditten og datten, og hun hadde kjempelyst på utvekslingsstudent selv og jeg bare smilte og sa at jaja, det burde hun. Inni meg tenkte jeg at stakkars student som måtte bo med henne. Hun fikk overtalt moren sin til å ha en tyskerstudent som bare skulle være her en måned, bare for å prøve og hun minnet meg stadig på hvor mange dager som var igjen til hun hentet henne. Siden de bare skal være her en måned er det jo ikke vits i at de får laget seg en timeplan med egne klasser, og naturligvis følger de vertsøsknenes klasser. Det må jo være utrolig godt, for jeg husker hvor usikker og hjelpesløs jeg følte meg første ukene og var utrolig takknemlig for at Alexis fulgte meg til timene og hentet meg i klasserommet helt til jeg skjønte hvor hvilke rom var på skolen. MEN her om dagen overhørte jeg jenta med tyskeren hos seg begynne å KLAGE over hvor slitsom hun var. "Omg, she wants to go to bed at 9:30, like, I have to sleep on the couch!", "She's following me like a puppy, EVERYWHERE!" og jeg kjente jeg ble dritsint. Jeg husker selv litt krangler om sengetider og når lyset skulle slukkes den første måneden, for selv om jeg godt kunne legge meg klokken to om morgenen og likevel stå opp klokken seks neste morgen i Norge, var jeg utrolig utslitt når jeg kom hit. Det var så mange inntrykk og følelser som skulle kjennes på og takle, så jeg var faktisk død-trøtt åtte-ni om kvelden og det kan jeg selvfølgelig skjønne at er irriterende for andre mennesker. Stakkar tyskerjenten kjenner jo ingen andre enn den niendeklassejenten og det er hennes eneste connection her borte. HAHAHA, herregud. Unnskyld for langt og utrolig uniteressant innlegg til dere, men måtte bare få ut litt frustrasjon. 

I morgen er det FREDAG og selvom jeg nettopp hadde ferie, så skal det bli godt med helg. Siste helg som 17! Gruer meg faktisk til bursdagen min på mandag :( Vi snakkes i morgen! (Pinkypromise)

onsdag 11 april, 22:00 - 76

I USA er det ikke påskeegg som gjelder, men heller en hel kurv med godsaker! Tidlig palmesøndag morgen er det ut for å lete etter påskekurven som vertsmor har vært så snill og kjøpt inn og fylt opp med godteri. Søsknene mine hadde naturligvis kurver fra før, og det faktum at hun ikke satte ut en pose med godteri, men faktisk kjøpte en kurv - atpåtil en ROSA kurv - er utrolig koselig. Annet enn å spise meg tjukkere har jeg ikke gjort stort i påsken, annet enn å se Titanic i 3D. Jeg har faktisk aldri sett Titanic sammenhengende fra start til slutt, så nå kan jeg si jeg har gjort det også! Annet enn det må jeg si at jeg virkelig savner norsk påske med smeltende snø på brøytekantene og all pynten mamma setter ut. Påskefrokost, den fylte høna, det faktum at mamma alltid bommer på hvilket godteri jeg liker og hvilket jeg ikke liker. Savner påskeegg fra freia og appelsinsjokolade, kvikk lunsj og solo. Ikke at hverken kvikklunsj eller påskeegg fra freia slår reeses cups! Uansett, her er noen bilder av kurven min og det jeg fikk oppi :) 

Ville du heller hatt påskekurv eller påskeegg?

torsdag 5 april, 22:31 - 82

 Jeg teller ned dager. Jeg er ikke helt sikker på hvorfor jeg gjør det. Kanskje jeg gjør det fordi jeg føler tiden går fortere hvis jeg gjør det. Eller kanskje jeg føler tiden går saktere... Jeg vet at det kommer til å være over før jeg vet ordet av det og at det er så mye jeg kommer til å ønske at jeg hadde gjort eller sagt. Av og til blir jeg så frustrert inni meg for det er det jeg blir fortalt hele tiden: it'll be over in a heartbeat, men hjertet mitt banker og banker og det er fortsatt ikke over. Jeg hater meg selv for å tenke som jeg gjør nå, og kanskje jeg ikke lenger tenker sånn i morgen, men de siste ukene har jeg ikke blitt kvitt tanken om at nå er det snart nok. Nå må det vel være over snart? Jeg har vært her i 231 dager nå, og livet i Norge virker som en fjern drøm. Jeg har lengtet så lenge og det virker som om det aldri kommer. Det er bare 82 dager igjen, og tiden har gått så uendelig fort hittil, men nå virker det som om det bare har stoppet opp.

Det er så mye jeg gruer meg til; å bli 18; prom; graduation; memorial day; mye fordi dette er ting jeg har gledet meg til helt siden jeg kom og det at det er rett rundt hjørnet betyr at det snart er over. Men alle disse hendelsene er ting jeg gleder meg til også, nettopp av samme grunn: det betyr at det snart er over. Alt inni meg er et helt surr av følelser jeg ikke skjønner eller klarer å håndtere riktig. Alle disse følelsene som lades opp mot den ene datoen 26 juni. Følelser av kommende smerte, glede, sorg- og gledestårer. Forventninger, skuffelser, redsel og spenning. Jeg får klump i halsen og tårer i øynene av tanken på å dra fra vertsfamilien min, men jeg får også sommerfugler i magen og et bredt smil om munnen av tanken på at ha det bra til vertsfamilien betyr hallo til nære og kjære i fedrelandet. Det faktum at alle disse følelsene skal kjennes på i løpet av 36 timer er utrolig rart å tenke på. Det er vanskelig å tenke på. 

photo/private

82 dager er som et lite minutt når du er omringet av folk du kjenner og vet elsker deg for den du er, men det er en evighet når du er helt alene flere tusen mil hjemmefra. 

Søndag 11 mars, 2156, 107

I dag dro Alexis og jeg ut på tur, for hun skulle ta bilder til et skoleprosjekt hun har. Jeg kledde på meg parajumper og gikk ut døren når en varmebølge møtte meg. Det var så sykt varmt, fikk helt sommersteming og parajumperen ble igjen hjemme. Det var helt sykt mange mennesker som var ute og gikk, inkludert to kleine gutter fra North Caroline som prøvde å sjekke oss på. Hvor mange ganger må man si nei før folk tar hintet? Hahaha, herregud, han ene manglet til og med fortenner! 

Det var hvertfall utrolig godt med varme på kroppen igjen, hadde helt glemt hvor mye jeg elsker sommer. Nå har vi jo stilt klokken en time frem også, vet ikke når man gjør det i Norge, jeg... 

All credit til Alexis som tok bilder :) 

Hei! Driver å redigerer en liten videoblogg til dere som jeg skulle poste før jeg dro, men rakk ikke å redigere den ferdig så den kommer sikkert i kveld ellernoe. Nå stikker jeg på shopping med Sarah, hun skal nemlig finne antrekk til "morp" (bakvendt prom) hvor temaet er welcome to the jungle. 

men nå stikker jeg, så vi snakkes! :) hva skal dere i dag?

Lørdag 10 mars, 0008 - 108

For to uker siden arrangerte skolen min og naboskolen noe de kaller "international showcase". Det hele går ut på at elever går sammen og finner ut fakta om diverse land og da presenterer bilder, tradisjonell mat, oversetter små ord osv. Man får tildelt et bord i gymsalen, gyldig fritak fra skolen i to dager og sitter ved bordet sitt i to dager mens småbarn og andre elever kommer og ser på landet du har valgt å presentere. Vertssøsteren min og jeg representerte selvfølgelig Norge og lot alle småbarna prøve vikinghatten vår. Jeg er jo så sykt bitch at jeg overbeviste alle om at "Hinga Dinga Durgen" betyr "How are you?" og dette var noe alle trodde på. Selv fant jeg hinga dinga durgen på svampebob firkant, når de snakket om Leif Erikson, den Norske vikingen som fant Canada (ellernoe?). De små barna hadde også med seg "pass" som vi skulle signere hvis de hadde vært i "Norge", og vi hadde ikke noe stempel, så da tegnet jeg bare søte blomster eller vikinghatter i steden for. Søte barna ble kjempeglade. 

Lørdagen etter the international showcase, var det YFU - midyear orientation hvor alle utvekslingsstudentene fra "nærområdet" kommer og vi prater om problemer og har masse koselige leker. Det var ingen fra Norge, men sikker 9 stykker fra Tyskland. Jævla tyskere, de er overalt. Nå kan jeg hvertfall en del slemme ord og setninger på tysk. Det er jo egentlig bare det som er spennende å lære, hvis du skal lære noe på et annet språk... Her er alle utvekslingsstudentene i nærheten av Pittsburgh, PA: 

koselig gjeng, bortsett fra noen få. presterte forresten å si at noen var nazi, foran en tysker. det var ganske kleint... :(